Grannegjerde
Av gjerdelova (lov om grannegjerde av 5 mai 1961), § 3 framgår det at det er forbudt å ha gjerde som kan være farlig for folk eller husdyr.
Videre sier loven at farlige gjerderester skal fjernes. I § 5 står det at gjerder som ikke blir holdt oppe lenger skal grunneierne ta bort gjerdet eller gjerderestene som kan være farlige.
Dersom grunneierne ikke har ansvar for hver sin del av gjerdet, skal kostnadene med å fjerne det deles mellom dem.
Når det er en annen enn eieren som driver eiendommen, har både eieren og brukeren av eiendommen ansvar for gjerdeholdet. Etter bestemmelsene i gjerdeloven er det grunneier eller den som bruker eiendommen som plikter å sørge for at gjerde er i forsvarlig stand.
Utmarksgjerde
Gjerdelova gjelder også utmarksgjerde.
Grannegjerdelova sier noe om rett til å ha gjerde, og tvang til å holde gjerde. Med tvang menes ofte gjerdeplikt. Du får plikt til å holde gjerde mot en granneeiendom eller mot for eksempel felles utmarksbeiteområde.
Piggtråd
Det er nå forbud mot å bruke piggtråd, i henhold til dyrevelferdslovens § 15: Det skal ikke brukes piggtråd i gjerde for å regulere dyrs ferdsel.
Når materiale i gamle gjerder må skiftes ut så kan det ikke lenger brukes piggtråd. Dette forbudet kom i 2010 gjennom ny dyrevelferdslov. Det er Mattilsynet som forvalter dyrevelferdsloven.
Hvilken rolle har kommunen?
Kommunene har ikke noe ansvar for gjerdehold, hverken grannegjerde eller utmarksgjerde. Slike saker er privatrettslig.
Det kommunen kan gjøre er å informere og oppfordre. Grunneiere og jordleiere oppfordres til å ha jevnlig tilsyn og vedlikehold av oppsatte gjerder.
For å unngå tvil og misforståelser anbefaler vi også at forhold rundt gjerdeholdet tas med inn i eventuelle jordleieavtaler spesielt.
Lovverk om gjerdehold
Mer informasjon
Informasjon om gjerdeplikt fra Norsk sau og geit